Norsk nettbutikk - lager i Norge
Populære sider
Langt inne i de svenske påskefjellene ligger Villa Rosenlund, et luksuriøst og bortgjemt spa-resort hvor kun et fåtall utvalgte gjester har fått invitasjon til årets “hemmelige påskefeiring”. Blant dem er Nora, en forlagsredaktør med sans for både mysterier og erotiske noveller.
På langfredag ankommer hun villaen iført en tykk kåpe og mørke solbriller, men under kåpen har hun kun blonder og lengsel. Ryktene sier nemlig at verten, den gåtefulle Leon, elsker å mikse lek med ledetråder – og at det alltid skjer noe mer enn bare påskeegg-jakt i hagen.
Første kvelden starter med et maskeball. Alle bærer sorte masker, og ingen vet hvem som er hvem. Plutselig slukkes lysene. Et hvin. En latter. Et kyss i mørket – ukjent, men intenst. Når lysene tennes igjen, er en av gjestene borte, og et sjokoladeegg med en kryptisk beskjed ligger igjen på bordet:
“For å finne sannheten, må du gi deg hen til spillet. Følg lysten. Finn ledetrådene. Løs meg.”
Nora trekkes inn i et erotisk rollespill der hvert hint leder henne dypere inn i både villaens hemmeligheter og sitt eget begjær. Hun må utføre utfordringer, gi seg hen til fantasier, og konfrontere sine innerste lyster – mens hun prøver å avsløre hvem Leon egentlig er, og hva som skjedde med den forsvunne gjesten.
Jo nærmere hun kommer løsningen, desto hetere blir spillet – og til slutt står hun alene foran peisen med siste ledetråd: en nøkkel og en adresse.
Hun låser opp døra til rommet som har vært avstengt hele helgen.
Der inne: levende lys, silkelaken og Leon – maskeløs, og helt klar for siste akt.
Nora trer forsiktig inn i rommet. Luften er tung av ylang-ylang og vokslys. Det første hun legger merke til, er at gulvet er dekket av roseblader og at Leons skjorte ligger halvt kneppet opp, med blikket festet på henne.
– “Du fant nøkkelen,” sier han lavt, stemmen mørk og leken.
– “Og du…” sier Nora, og slipper kåpen. “…fant den rette.”
Leon reiser seg og nærmer seg henne sakte, som en rovdyr som har ventet lenge. De står så tett at hun kjenner varmen fra huden hans. Han tar hånden hennes og legger den over hjertet sitt.
– “Du har løst alle gåtene. Men det gjenstår én ting.”
Han trekker henne med seg bort til en antikk kommode. Der åpner han en skuff og tar ut en liten fløyelseske. Inni ligger en svart blindfold og et kort med teksten:
“For å se sannheten, må du først lukke øynene.”
Nora smiler, bitt av både nysgjerrighet og tenning, og lar ham knyte blindfolden over øynene. Hun kjenner hvordan sansene skjerpes – lyden av peisen, suset av stoff som glir over hud, pusten hans helt inntil øret hennes.
Hendene hans leker med henne, sakte, som en mester som kjenner hver nerve. Over halsen, kragebeinet, ryggen. Hun mister seg selv i rytmen, i det ukjente, i fantasien som nå er virkelighet.
Men midt i ekstasen, kjenner hun plutselig et annet pust. Et annet par hender.
Hun snapper blindfolden av seg – og ser ikke bare Leon, men også den forsvunne gjesten fra første kveld, ikledd sort blonder og med et blikk fullt av hemmeligheter.
– “Gåten er løst,” sier Leon. “Men historien… den har så vidt begynt.”
Nora står mellom dem – Leon, intens og kontrollert, og den forsvunne gjesten, som nå presenterer seg som Elena. Øynene hennes glitrer som flammer, og smilet er en invitasjon Nora ikke visste hun hadde ventet på.
– “Vi lurte deg ikke,” sier Elena, og tar Noras hånd. “Vi inviterte deg. Du bare visste det ikke ennå.”
Leon stiller seg bak Nora, mens Elena møter henne foran. Hun kjenner seg fanget – ikke i frykt, men i ren, dirrende tiltrekning. Hendene deres begynner å utforske henne samtidig, som to forskjellige bølger av lyst – én myk og lokkende, én fast og målrettet.
Hun gis full kontroll og full overgivelse på én gang. Elena kysser henne mykt, sensuelt, mens Leon trekker inn duften av håret hennes og lar fingertuppene gli nedover korsryggen.
Nora gisper da et silkeslips bindes rundt håndleddene hennes, ikke stramt, bare akkurat nok til å vekke lysten i maktesløsheten. Hun står der, halvveis kledd i ingenting, omgitt av varme kropper og silkemyke ord.
– “Dette er ritualet,” hvisker Leon. “Påskens virkelige mysterium er oppstandelsen av lyst.”
Hun ler – en lav, hes lyd – og lar seg lede til sengen. Hver bevegelse, hvert berøring er koreografert, men føles spontan og rå. Kropper flettes sammen i varme laken. Ulike språk – sensuelle, energiske, direkte, lekne – smelter sammen i en symfoni av begjær.
Tiden mister mening.
Til slutt ligger de sammen i ettergløden, pustende, nakne og tilfredsstilte – men med én siste overraskelse igjen. Leon rekker henne det siste sjokoladeegget – det største. Hun bryter det forsiktig i to.
Inni ligger en ny nøkkel – denne i gull – og et visittkort med én linje:
“Villa Rosenlund – for deg som tør å åpne mer enn bare påskeegg.”
